Letra de Den Ensomme Obdusenten

Om noen år når mitt stakkars hjerte ikke lenger slår
Og mine venner noen triste tårer feller
Når jeg ligger blå og blek på et stålbord i en kjeller
Når den ensomme obdusenten klipper opp mitt underliv
Og noterer fettprosenten
Han tar vare på den fargerike klinkekulen
Som er det siste, tause vitne på at jeg i yngre år
Tross alt var optimist
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Min lever deles opp og legges i en krukke
Der klukker det i sprit som i resten av mitt lik
Han hakker opp mine tuberkuløse lunger og gir
Den svarte katten som er gravid, med unger, med unger
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Men når mitt brystben knekkes
Og hans øyne på mitt hjerte faller
Han tar et støttetrinn, og nesten raller
Hvor har vel denne engang så stolte unge mannen lidt
I en fjern forgangen fortid var dette varmt og rødt og dunket blidt
Dette før så vakre pulsorgan er kaldt og knust
Her, en gang, en vakker kvinne har gitt faen, faen, faen
Han sukker tungt og feier vekk de siste rester
Han går så ensom hjem
Hans kone er ei der
Hun fester
Hans blikk er mørkt og tungt og uten latter
Han aner det han savner hos sin datter
Som vakre kvinner sjelden fatter
Sjelen trenger mer enn penger, pels og pjatt
Den trenger det å holde lanke
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap
Døde mennesker ler av kjærlighetens drap
Dog, ethvert skjelett bør ha et skap
Ethvert skjelett bør ha et skap