Letra de Gloria

På tredvetallet reiste det en matador omkring
Kalt Gloria, og sloss for daglig brød
Men publikum de klappet kun pliktskyldigst for hans dans
De ønsket heller han enn tyren død
De sa det var forelskelse som hadde gjort ham feig
At han fryktet for sitt liv av kjærlighet
Så han danset pasa doble i behørig avstand fra
De spisse horn som lovet evighet [?]
Gloria, Gloria
På hvert nye sted lå en rose, og et lite brev som sa
Gloria, Gloria
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Men hennes far var rik og Sevillas store mann
Og Gloria var selv fra enkle kår
Og faren hadde lovet henne til en rikmannssønn
Og ikke til en fattig matador
Så en dag i Bilbao, ingen rose kun et brev
Han leste det og la seg stille ned
Og etter den dagen, ble hans dans langt dristigere
Og folk, de strømmet til for selv å se
Gloria, Gloria
Ett brev og ingen rose fra hans elskede som sa
Gloria, Gloria
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
De sa det var kun snakk om tid, at ingen leve kan
Med slike desperate dødsinvitter
Men hver dag lå to nye tyrer død i blodig sand
Og mariachiene sang om hans meritter
Så kom han til Sevilla, og tyren lå der død
Han bukket da en rose rød fant vei
Og landet for hans føtter, og hans blikk det søkte opp
Men var hun der, så så han det ei
Så løftet han sitt hode mens den neste tyr kom inn
Og ropte opp mot skyggen, "vis deg frem!"
Og ingen vet hvorfor, han åpnet opp sin favn
Men oksen styrtet ømt inn i den
Og solen skinte på hans drakt, og presten lå og ba
Da han så hennes ansikt der oppe
Og han hvisket "for sent, jeg har alt gitt mitt ja
Dette bryllupet lar seg ikke stoppe
Gloria, Gloria
På graven lå en rose og innskriften som sa
Gloria, Gloria
Når døden frir, si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Det sies at det går en sortkledd kvinne omkring, i Sevilla
At hun har grått i sytti år
At skyggen hennes faller langt, selv midt på dag
Og at rosene visner der hun går