Letra de Straffangens erindring

Blåser har je vøre og rider på min hest og pipa den bær je under armen
I kjerka har je støle på volden aller mest
Det stadelig har livet meg stor harme
For lind bærer løv og løvet faller av
Og jorden bærer alle grønne skoger
Den tid da je kom i fengselshuset hen, der møtte meg en vokter med nøkler
Så åpnet han opp døra og bad meg komme inn, i fengselshuset her skal du sitte
Men lind bærer løv og løvet faller av
Og jorden bærer alle grønne skoger
For lind bærer løv og løvet faller av
Og jorden bærer alle grønne skoger. ...
Den tid da je kom i fengselshuset hen
Der møtte meg tre underlige retter
Den ene det var hunger den annen var tørst den tredje var våkefulle netter
For lind bærer løv og løvet faller av
Og jorden bærer alle grønne skoger
For lind bærer løv og løvet faller av
Og jorden bærer alle grønne skoger