Ei hand stryker vart over febervåt hud
Ei kvinnehand
En gang bar den gullring som 18-års brud
Ei kvinnehand
Fra tidligste morran til seneste natt
I arbeid og våking, den ansvar har tatt
Fra tidligste morran til seneste natt
Ei kvinnehand
Kem rørte vel vogga når barnet gråt?
Ei kvinnehand
Og kem skiftet bleia når den blei våt?
Ei kvinnehand
Kem lærte de små å aftenbønn be?
Og tillitsfullt kneppe små hendene?
Kem lærte de små å aftenbønn be?
Ei kvinnehand
Kem kunne vel kjærtegne ømmere enn
Ei kvinnehand?
Og kem skrev vel rødmendes ord med ei penn?
Ei kvinnehand
Si kem strikket sjøvott til fiskeren sin?
Og kem gjorde heimen så velstelt og fin?
Si kem strikket sjøvott til fiskeren sin?
Ei kvinnehand
Kem stryker så sorgtungt et sykdomsblekt kinn?
Ei kvinnehand
Kem kjenner det kaldt her ved avskjedens grind?
Ei kvinnehand
Nå spelles det opp til den siste dans
Kem fører så tappert og uten stans
Og stryker en tåre fra kinnet hans?
Hans kvinnes' hand
